Fagplan og oversikter

Generell info

Høsten 2011:
TIRSDAGER
Kunstgruppe 3 fra 12 år kl 14.45 - 15.15
Kunstgruppe 1 fra 8 år kl 17.00 - 18.30
Kurs for voksne á 8 uker grafikk/malekurs 18.45 - 20.15

ONSDAGER
Barnekunstgrupper 2-4.klasse kl 17.15 - 18.15
Manga fra 12 år 18.30 - 20.15.

All undervisning skjer i kulturskolens lokaler på kulturtorget, inngang B i bygningen på oversiden av herredshus/bibliotek.

Fet kulturskole tilbyr opplæring til barn og ungdom innen visuell kunst fra 2. klasse.
Vi kan tilrettelegge spesialkurs for alle alsdersgrupper ved forespørsel. For påmelding kontakt rektor Ingun Elvhaug, tlf 6388 6162, eller e-post kulturskolen@fet.kommune.no.
Denne bloggen er et utstillingsvindu for visuell kunst ved skolen og gir relevant informasjon om utstillinger osv. For tiden er det fem forskjellige grupper ved kulturskolen delt inn etter alders- og ferdighetsnivå.

fredag 21. mai 2010

!Manga! !Manga! !Manga!


M Vil du lære å tegne manga?

A Fet kulturskole holder kurs onsdager fra uke 37

N Vi tegner øyne, hodefasong, lærer å tegne kropp osv

G Passer for 12 år og eldre

A


Onsdager fra kl 18.30 til 20.00

Kursavgift kl 900,-

Kontakt Fet kulturskole

Tlf 6388 6162

kulturskolen@fet.kommune.no










Les semesterplanen for høsten her:

tirsdag 11. mai 2010

onsdag 5. mai 2010

Tredimensjonalt








Jeg har plukket fram et par arbeider laget av Stine som er 12 år gammel. Hun er glad i å tegne, men jeg ser også at hun er god på all slags håndarbeid og manuelle teknikker. Boken er en del av et prosjekt laget mens jeg hadde utdannningspermisjon i fjor, mens det andre bildet faktisk viser en uferdig ting; et frottagebilde med flere elementer. men jeg syntes det var interessant å se på - akkurat slik det er!

Neser

Hvordan tegner man neser? Svaret er om og om igjen! Det er ved å trene på å tegne man blir bedre; tegne seg selv i speilet, læreren i timen, familien mens de ser på tv, og gjerne også tegne kjæresten eller et idol etter bilde.

Livets tre


Like viktig som å oppøve evnen til å se er det å bli god på å registrere og gi uttrykk for det som skjer i det indre. Jeg gir i blant oppgaver til de eldre elevene å tegne hva de forbinder med et musikkstykke de liker spesielt godt. En annen øvelse er å bruke metaforen livstre. Det å tenke i symboler er uvant for mange. Men analogien i et livstre er forståelig selv for svært unge elever, og jeg er ofte imponert over dybden i tolkningene deres.
Bildet til venstre er laget av Fride, 11 år.


Å tegne etter levende modell


Voksne mennesker har en helt annen måte å se bilder på. Og når jeg underviser for voksne er de stort sett svært fornøyde med å lage en oppsetning - et stilleben - foreksempel av frukt, en blomst og pyntegjenstander. Men ikke slik med barn!
Barn kjeder seg lett hvis et motiv blir for omfattende.

Man må ta hensyn til deres konsentrasjonsevne. Jeg har en mistanke om at denne evnen er blitt svekket de senere årene, med stor strøm av visuelle inntrykk utenfra gjennom tv, pc og spill.




Men gi dem et levende vesen å tegne - og de blir engasjerte med en gang. Disse tegningene har jeg hentet fram fra arkivet. De to øverste er laget av barn i 8-9 års alderen, den nederste er laget av en gutt i første klasse. Legg merke til hvor godt observert detaljer som ørenes posisjon og form, hvordan man ser på tegningen om kaninen har vært avslappet eller anspent.







Den midterste tegningen er laget av en jente, øverste og nederste av gutter. Man ser det av valgene de gjør, hvilke ting de legger vekt på i bildet.



















Klassisk tegneundervisning og skalaøvelser


Min ambisjon er å lære barn å tegne, at de skal tilegne seg nye ferdigheter. Barn er forskjellige, og det er svært forskjellige ting som motiverer dem. Jeg fører ikke et rigid semesteropplegg, men ser litt an hvilke krefter som er i sving i en gruppe, hva som motiverer og inspirerer dem og hvilket ferdighetsnivå de har.

Både barn og voksne blir ofte forbauset når jeg sier at alle som VIL kan lære å tegne, at det handler mer om viljestyrke og konsentrasjon enn talent. Og at man kan øve seg bedre. Jeg samneligner det å tegne med å spille et instrument. Ingen ville vel forvente at de kunne spille en fiolin første gang de strøk buen over strengene? Eller kunne komponere musikk andre ville høre på første gang de satt ved et piano?

Bildet til venstre er laget av Trine fra Dalen skole. Bildet er tegnet med tørrpastell i gråtner på brunt ingrespapir. Hun hadde et bilde av en baby på mobilen som var utgangspunkt for tegningen. Mens hun tegnet snudde hun innimellombildet på hodet og sjekket om komposisjonen stemte med fotografiet.

Jeg har en del øvelser jeg kaller skalaøvelser. I korthet baserer jeg meg på Betty Edwards utmerkede bok; Å tegne er å se.
Den øvelsen jeg oftest vender tilbake til er å lage sakte

konturtegning, der den som tegner skal bestrebe seg på å registrere hver minste detalj i en modell, alle ujevnheter og endringer i en kurves bevegelse. Og det gjelder å øve opp evnen til å holde blikket på modellen, ikke se ned på arket mens man tegner.
Jo oftere denne øvelsen utføres, jo sikrere blir koordineringen mellom hånd og hjerne.

Videre er jeg veldig glad i en motsatt teknikk, der man ikke ser etter kontur, men beveger blikket over modellen for å bli kjent med volumet. Dette foregår ved at man holder blikket på modellen og lar hånden rase rundt i kruseduller, men hele tiden konsentrerer om å gjengi volumet i modellen.

Det finnes flere andre innfallsvinkler. En vanlig feil er å tegne altfor hardt. Jeg prøver å lære elevene å bruke en forsiktig strek når de skisser opp, og heller forsterke når de er sikker på hvor lin jenen skal legges. En annen nyttig metode er å snu bildet opp ned, da oppdager man ofte hva som eventuelt kan forbedres i en tegning.

Klemmebolle, spiralbolle og smykkekuler



Vi har ikke ovn på kulturskolen. Derfor er det ikke så lett å lage keramikk, for leiren blir jo ikke så solid når den ikke er brent. Men det å bruke fingrene, det å jobbe med hode og fingertupper er fin hjernetrening som oppøver både motorikk og fantasi - og de fleste barn og ungdom liker det veldig godt.

SFO-barna på Dalen skole har denne uka jobbet med klemmebolle, spiralbolle og smykkekuler.
Førstnevnte lages slik:




Man tar en klump leire i hånden og triller en jevn kule. Deretter setter man tommelen nedi og lager en fordypning. Så skifter man grep og klemmer med pekefinger og tommelfinger for å danne en kant og snur forsiktig klumpen i hånden mens man klemmer kanten høyere og jevnere.









Spiralbolle lages ved først å kjevle ut en liten 'pannekake', deretter triller man 'marker' som man legger i spiral oppover så det blir krukkens vegg.











Til sist trillet de jevne, fine kuler som ble perforert med en fyrstikk - og senere skal de males og bli til smykkeperler!


Fabeldyr 2



Vi fortsatte på samme problemstilling som forrige uke; å lage fantasidyr. Først tittet vi litt på helleristninger, og snakket om hvordan skrift og bilde har utviklet seg gjennom historien. Vi spolte historien bakover fra sms og data, til kulepenn og pennesplitt, til fjærpennen og pergament, til runer hugget i stein, til hulemalerier - og til helleristninger. Helleristninger er ikke skrift, men magiske bilder, kanskje brukt til å hjelpe jegeren til å fange et dyr så stammen fikk mat.





Hvordan kunne vi løse opp fantasien så vi ikke bare lagde bilder vi har sett før? Vi prøvde å lage monotypier; vi valset ut sverte på en plate og tegnet med en bred pinne i den og tok avtrykk.





Lurer du på hvordan vi kunne få tre farger i ett? Dette kalles for irisinnfarging. Ved å legge fargene i striper som blandes lett i hverandre med valse får man pene overganger.








Her drar vi forsiktig av papiret etter å ha gnidd det på baksiden med baren; en flat bambusskive som ikke lager merker i papiret men gir et fint avtrykk av motivet på forsiden av arket.





















Litt lek med bokstaver ble det også tid til. Vi tok for oss hver vår bokstav og lagde dem om til dyr. Her er for eksempel en krokodille-F. Trykket i gul sverte på blått papir. Viktig å huske å tegne bokstaven speilvendt... for når man tar avtrykk blir bildet motsatt av det man har tegnet.












Og tilslutt lagde vi et klussebilde - og brukte fantasien i krusedullene på jakt etter former vi kunne gjøre om til dyr. En annerledes tegnetime!














Linoleumstrykk



Fra tid til annen er det hyggelig å lage grafikk - og her i kulturskolen er et lettest å få til linoleumstrykk. Nå har det kommet noen nye linoplater som ikke er så harde, og da blir det færre småulykker som trenger plaster. Det er en fin erfaring å få skjære i stedet for å tegne en strek. Og så blir jo bildet både speilvendt og negativt; det vil si at der vi normalt har sort strek på hvitt ark er det i lino gjerne hvit strek der kniven skjærer, og sort der fargen har blitt valset
inn.

Bildet til venstre er laget av Ines

Utfordringen med lino er først og fremst... å ikke kutte seg i fingeren mens man jobber! Jeg pleier å lære elevene mine at de ALLTID, ALLTID skal passe på å skjære slik at hånden beveger seg fra dem og utover, aldri, aldri mot kroppen. Men det er lett å glemme når man blir ivrig, og for alle (joda, jeg også) skjer det innimellom at man glipper taket og får et kutt i fingeren. Som regel er det mer vondt enn farlig. Og vi har en egen plasterskuff med utstyr til å lappe små fingre.
Maria fikk et lite kutt da hun skar denne fine lille hunden som du ser her:


Men jeg tror ikke det er verre enn at hun gjerne prøver igjen en annen gang!

Manga!


Japanske tegneserier er populære over hele verden. Som tegnepedagog har jeg vært litt skeptisk til at så mange barn er fornøyde med å kopiere andres uttrykk. Vil ikke dette ødelegge deres personlige kreativitet? Men forskning viser at barn som er opptatt av manga gjerne etterhvert får interesse for andre tegneuttrykk og fortsetter å tegne der andre barn gir opp. *

Hvordan henger dette sammen? I slutten av barndommen utvikles synssansen, evnen til å oppfatte rom og perspektiv blir sterkere. Mange barn ønsker å tegne det de ser. Og blir skuffet fordi de ikke har tegneferdigheter niok til å få ned på arket det øyet ser. Manga er først og fremst figurbasert. Her er det øynene, hodefasongen, de skjematiske ansiktsuttrykkene man først legger merke til.




Bildet over er laget av Elin



Og faktisk; dette kan alle få til - med litt trening. Derfor fungerer manga fint som motivasjon. Når banra mestrer det målet de har satt seg fore: Å få til øyne, hår, positur - og fått ros i kameratflokken (det gir status å kunne tegne manga) får mange større selvtillit - og prøver seg på nye utfordringer.
Hva så med fantasi... og å uttrykke seg personlig?
Tegnepedagogikk har i det 20.århundre lagt stort fokus på dette - hvilket er bra. Men alle trenger litt kunnskaper og ferdigheter - nettopp for å kunne gi uttrykk for de følelsene de har. Gjennom kunsthistorien har barn og unge gått i lære og tilegnet seg ferdigheter ved å kopiere sine læremestre.

Her i kulturskolen brukes manga jevnlig innimellom andre tegneøvelser. Det går fint å lære om komposisjon, om skyggelegging og skravering, om å tegne med pennesplitt og pensel - selv om det gjøres innenfor manga.
Til høsten settes det opp egen gruppe for dem som er spesielt interessert i manga. Vi kommer til å ta opp temaer som hvordan man konstruerer en figur, hvordan man får til ansiktsfasong, tegne hår, øyne, hvordan man kan få en skisse til å se ut som en ferdig tegneserie og mye annet. Se oversikten på toppen av bloggen for info om tidspunkt mm.

Bildet over er tegnet av Kaia

Bildet til venstre er tegnet av Ines

* Om barns tegneferdigheter, selvtillit og manga mm.:
BRENT WILSON
BECOMING JAPANESE: MANGA, CHILDREN’S DRAWINGS, AND THE CONSTRUCTION OF NATIONAL CHARACTER