Klassisk tegneundervisning og skalaøvelser

Min ambisjon er å lære barn å tegne, at de skal tilegne seg nye ferdigheter. Barn er forskjellige, og det er svært forskjellige ting som motiverer dem. Jeg fører ikke et rigid semesteropplegg, men ser litt an hvilke krefter som er i sving i en gruppe, hva som motiverer og inspirerer dem og hvilket ferdighetsnivå de har.

Både barn og voksne blir ofte forbauset når jeg sier at alle som VIL kan lære å tegne, at det handler mer om viljestyrke og konsentrasjon enn talent. Og at man kan øve seg bedre. Jeg samneligner det å tegne med å spille et instrument. Ingen ville vel forvente at de kunne spille en fiolin første gang de strøk buen over strengene? Eller kunne komponere musikk andre ville høre på første gang de satt ved et piano?

Bildet til venstre er laget av Trine fra Dalen skole. Bildet er tegnet med tørrpastell i gråtner på brunt ingrespapir. Hun hadde et bilde av en baby på mobilen som var utgangspunkt for tegningen. Mens hun tegnet snudde hun innimellombildet på hodet og sjekket om komposisjonen stemte med fotografiet.

Jeg har en del øvelser jeg kaller skalaøvelser. I korthet baserer jeg meg på Betty Edwards utmerkede bok; Å tegne er å se.

Den øvelsen jeg oftest vender tilbake til er å lage sakte

konturtegning, der den som tegner skal bestrebe seg på å registrere hver minste detalj i en modell, alle ujevnheter og endringer i en kurves bevegelse. Og det gjelder å øve opp evnen til å holde blikket på modellen, ikke se ned på arket mens man tegner.

Jo oftere denne øvelsen utføres, jo sikrere blir koordineringen mellom hånd og hjerne.

Videre er jeg veldig glad i en motsatt teknikk, der man ikke ser etter kontur, men beveger blikket over modellen for å bli kjent med volumet. Dette foregår ved at man holder blikket på modellen og lar hånden rase rundt i kruseduller, men hele tiden konsentrerer om å gjengi volumet i modellen.

Det finnes flere andre innfallsvinkler. En vanlig feil er å tegne altfor hardt. Jeg prøver å lære elevene å bruke en forsiktig strek når de skisser opp, og heller forsterke når de er sikker på hvor lin jenen skal legges. En annen nyttig metode er å snu bildet opp ned, da oppdager man ofte hva som eventuelt kan forbedres i en tegning.